Hämäläinen, som nylig disputerte med avhandlingen «I sound» - yoik as embodied health knowledge, holdt innlegg på Sørsamisk helsekonferanse i Stjørdal nylig. Konferansen samlet om lag 100 deltakere fra kommunehelsetjeneste både på norsk og svensk side av Sápmi, helseforetak, spesialisthelsetjeneste, universiteter, Trøndelag fylkeskommune, Helsedirektoratet, Kirken og ulike nettverk.

Helsefremmende aktivitet

I sitt innlegg pekte Hämäläinen pekte på at menneskers helse kan være så mangt.

– Helse kan også være et musikalsk anliggende, og jeg lånte tittelen «Jeg klinger» (I sound), som er første linje i et dikt av den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää, fordi jeg synes diktet og linjen uttrykker dyp visdom om menneskets musikalske natur.

– WHO slår fast at kreativ aktivitet er helsefremmende, og snakker om dette på en måte som jeg synes også beskriver joik. Kunst og helse er et voksende forskningsfelt. For meg har det vært spennende å undersøke et tema som det ikke har vært forsket mye på før.

– Visste ingenting da jeg startet

Forskeren, som selv ikke har samisk bakgrunn, hadde i prosjektet kvalitative intervjuer og forskningssamtaler med til sammen 23 samer og to nordmenn, som lever tett inn på joikekulturen. Hun spurte dem om deres erfaringer med joik.

– Siden tema joik og helse ikke har blitt direkte forsket på før, var det første å finne ut av hvorvidt dette var et ønsket forskningstema blant dem det gjelder, forteller Hämäläinen. Da hun startet, visste hun ingenting om sammenhenger mellom joik og helse.

– Men jeg tenkte at siden joik også er musikk, så kunne den ha lignende virkninger som musikk har.

Forløser følelsesmessig trykk

Svarene fra deltakerne viste at joik gjorde mye godt for den enkelte.

– Utfra deres fortellinger om sine joike-erfaringer, så jeg og mine medforskere at joik blir brukt i følelseshåndtering, altså til å uttrykke seg selv og sine følelser. Deltakerne fortalte at joik forløser følelsesmessig trykk. Den som joiker føler at hen kommer i kontakt med noe større enn seg selv. Dette kan være naturen, noe åndelig, en tilhørighet.

– I tillegg fungerer joik som en markør for identitet, tilhørighet og felleskap i det samiske samfunn, forklarer Hämäläinen.

Salutogenese og sammenheng

Svarene pekte på mye av det samme som teorien om salutogenese, eller helseforebygging står for.

– Ifølge teorien om salutogenese, som ble lansert av Aaron Antonovsky på 1970- og 80-tallet, er selvregulering og opplevelsen av sammenheng helt nødvendig for vår helse. Joiken som kunnskapssystem og livspraksis er så gammel at det kan ikke tidfestes. Og joik bærer i seg livsvisdom og kunnskap som handler om grunnelementene i vår helse, slik de er nedfelt i Antonovskys teori.

En levende erfaring her og nå

I det andre pilotprosjektet ble det gjort kvalitative dybdeintervjuer med pårørende til personer som trenger ekstra omsorg, samt helsepersonell.

– Det viste seg for eksempel at om en pasient var i for dårlig form til å komme seg ut i natur som betyr mye for hen, kunne joiken bringe minnene inn i rommet der hen var.

– En deltaker sa at når hen joiket de stedene, var det som å bringe naturen inn til sykesenga. Gjennom joik kan en få fram minner av en erfaring, som ikke er der fysisk. Det er en måte å minnes på. Det blir en levende erfaring her og nå.

En persons musikalske beskrivelse 

Hun forklarer at personjoiken, som er en samisk spesialitet innenfor nordiske folkesangtradisjoner, blir betraktet som en persons musikalske navn.

– Personjoiken betraktes som den største gaven du kan få. Den er en annen persons musikalske beskrivelse av deg, gitt i kjærlighet og anerkjennelse.

– Og personer som har vokst opp og levd sitt liv i en joikekultur, og som utvikler demenssykdommer kan huske joikene til alle sine familiemedlemmer og flere andre kjente personer, selv om de kanskje ikke kjenner igjen ansiktene deres. Joik virker altså på lik linje med annen kjent musikk for personer med demens, det er bare ikke forsket på til samme grad.

Bli kjent med hvordan joik høres ut

Hvis en helsearbeider ønsker å bli mer kjent med joik, kan en finne tradisjonelle joiker for eksempel på Spotify, sier Hämäläinen.

– Det kan være en god idé at en helsearbeider tar høyde for at personen hen har omsorg for kan være samisk. Det kan derfor være lurt å bli kjent med hvordan joik høres ut, slik at hen kjenner det igjen hvis noen av dem hen har omsorg for ytrer seg på den måten.   

– Og lær om samisk historie. Du vet aldri når du har en bruker som kanskje er samisk, så kan du bedre tune deg inn på mennesket du har foran deg.

Trengs mer forskning

Etter å ha utført dette doktorgradsarbeidet, tenker Hämäläinen at forholdet mellom joik og musikkterapi godt kunne vært gjenstand for mer forskning.

– Det er åpenbart at det trengs mer informasjon hos majoritetsbefolkningen og i helseutdanningene på alle nivå, om samer generelt, og om joikens verdi.